Carro Armato M13/40, ofte omtalt som M13/40, var en italiensk middels tung stridsvogn som ble brukt under andre verdenskrig.
Den ble utviklet på 1930-tallet og ble hovedstridsvognen for de italienske panserstyrkene i krigens tidlige fase.
M13/40 hadde et naglet skrog og en relativt lav profil, noe som var karakteristisk for stridsvogner fra den tiden.
Den var utstyrt med en 47 mm hovedkanon, som effektivt kunne bekjempe fiendtlige stridsvogner og befestede stillinger.
Stridsvognen hadde også flere maskingevær for forsvar mot infanteri og fly.
Pansringen på M13/40 var tilstrekkelig for sin tid og ga beskyttelse mot håndvåpenild og granatsplinter.
Den var imidlertid relativt tynn sammenlignet med stridsvognene som ble brukt av andre nasjoner under krigen, noe som gjorde den sårbar for kraftigere panservern-våpen.
Stridsvognen ble drevet av en dieselmotor, noe som ga den god mobilitet i variert terreng.
Den hadde en toppfart på rundt 48 kilometer i timen, noe som ga effektiv manøvrerbarhet i kampsituasjoner.
M13/40 var i aksjon på ulike fronter under andre verdenskrig, inkludert Nord-Afrika og Balkan.
Den spilte en betydelig rolle i italienske militæroperasjoner, spesielt i krigens tidlige faser.
Til tross for sitt bidrag hadde M13/40 begrensninger sammenlignet med andre nasjoners stridsvogner.
Den tynne pansringen og den relativt svake hovedkanonen gjorde den stadig mer foreldet etter hvert som krigen skred frem og fiendens stridsvogner ble tyngre pansret.
M13/40 forblir likevel et viktig stykke italiensk militærhistorie, som representerer innsatsen og oppfinnsomheten til italienske ingeniører under andre verdenskrig.
Flere overlevende M13/40-stridsvogner finnes i museer og private samlinger, og fungerer som en påminnelse om Italias panserstyrker under krigen.
